The reconstruction of Brudevælde 1 and 2
In 1797 six bronze lurs were found in marshland in the North Zealand area of Denmark. This was a sensational find and five of the lurs are now held at the National Museum in Copenhagen. For many years it was presumed that the instruments were of Viking origin and this is a belief we often come across. However, the Vikings never saw or heard these lurs since they were actually buried or left as offerings in the marshland as early as 600 BC. Following this find around thirty bronze lurs or fragments of lurs have been found in Norway, Sweden, Denmark, North Germany and Estonia.
In 1999 Jens Chr. Kloster had the idea of making replicas of the bronze lurs using the old «lost-wax casting» method. It was difficult for him to find suitable instruments to copy, but after several years of studying the Nordic lurs he found the most suitable were the so-called «Brudevælt» lurs at the National Museum in Copenhagen.
The challenge was now to examine the fragments of lurs in the various museums to see if there were any common features with regard to, for instance, the thickness of the metal. It was found that the bronze of all the instruments was between 0,8 and 1,8 mm thick and that there could be quite a wide variation within a single lur. There was naturally a particularly large variation around the joints and mouthpiece. The mouthpiece is often, in fact, almost identical with the mouthpieces of the larger brass instruments that are in use today. All usable lurs are tuned to a= 440 hz. This could of course just be coincidence or a result of more recent repairs, but there are many indications that the ancient craftsmen had some sort of «tuning fork» that they used when forging the instruments.
In 1986, at an international congress in Stockholm organised by the ICTM (International Council for Traditional Music), the English researcher Peter Holmes attempted to produce a lur using the same method. His experiment was almost successful but in his summing up he commented that there was still a lot of work to be done and challenged others to carry on the research.
Jens decided to take up Peter Holmes’s challenge. He just needed to find a bronze manufacturer to undertake the work. This turned out to be a long process with many obstacles along the way. All the bronze craftsmen were quite clear with their answer, «this is probably an impossible undertaking, but we can try if you have the money». The ancient craftsmen had been able to forge particularly complicated instruments that present-day craftsmen were not immediately able to replicate.
Jens´ first partner was the German instrument maker Stefan Voigt. At that time, in 2003, he was employed at the Instrument Academy in Sarpsborg. Unfortunately he had to leave his job when the school was closed down, but he continued to work on the idea when he returned to his workshop in Germany. Then in 2005 Jens decided to share his thoughts with Gaute Vikdal. This was an unconditional success since Gaute was already a nationally recognized performer on the Lur, with a network of contacts that became invaluable to the project. Gaute and Jens travelled to Berlin in 2006 to try a lur that Voigt had forged. Unfortunately the result was not encouraging so they decided to contact the Danish company Broncestøberiet AS in Bgsværd where Peter Jensen, an earlier contact of Jens´, became interested in the project.
There then followed the task of obtaining funding for the project. This quickly proved to be extremely difficult and they received one refusal after another. Everyone saw it as a fascinating idea but were not in a position to support the project. They almost gave up, but when Stavanger was selected as the European Capital of Culture they saw the possibility of including the project there. It was their last chance and unfortunately even then they were not successful. In the meantime, however, several applications to private and semi-public funds had produced some results and when, in 2010, they were finally awarded a grant from the Stavanger City of Culture Fund the finances were secured and at last the groundwork could begin. The production of two Bronze Lurs in C was completed in June 2013.
The project was undertaken with the outstanding assistance of Broncestøberiet AS and MOEFF, who were in charge of scanning at the National Museum in Copenhagen. During the whole process the Archeological Museum in Stavanger managed the contracts and practical financial details. It is today the owner of the lurs while it is the initiators, Gaute Vikdal and Jens Chr. Kloster, who have secured the rights of usage for 10 years. All rights regarding the manufacture are handled by the initiators.
The current objective is to proceed with the idea of three sets of lurs, one set in C, one in Eb and one in D. All the original instruments can be found in various collections in Denmark.
(English translation: Helen Farr)
Rekonstruksjon av Brudevælde 1 og 2
I 1797 ble det funnet 6 bronselurer i en myr på Nordsjælland i Danmark. Funnet var en sensasjon, og 5 av lurene blir i dag oppbevart på Nasjonalmuseet i København. I mange år etter funnet var det en vanlig overbevisning at lurene var fra Vikingetiden. Denne oppfattningen møter vi stadig, men sannheten er at vikingene aldri verken har sett eller hørt lurene, de ble nemlig ofret eller lagt ned i de såkalte høymyrene allerede i år 600 f.Kr. av datidens oldtidsmennesker. Det er i ettertid funnet et 30-talls bronselurer og fragmenter av lurer i Norge, Sverige, Danmark, Nordtyskland og Estland.
Da Jens Chr. kloster i 1999 fikk ideen om få laget en kopi av lurene i bronse på den gamle måten med «cire de perdue», var det en stor utfordring å finne egnete lurer å kopiere. Etter flere års studier av de nordiske lurene, ble det klart at de mest egnete instrumentene var på Nasjonalmuseet i København, de såkalte Brudevæltelurene.
Utfordringen var nå å undersøke fragmentene av bronselurer på de ulike museene, og se om det var noen fellestrekk i forhold til blant annet tykkelsen på metallet. Studiet viste at bronsen på alle var mellom 0.8 og 1.8 mm og at det kunne være ganske stor variasjon på den enkelte luren. Naturlig nok var det spesielt stor variasjon rundt låsen og ved munnstykket. Munnstykket på de fleste lurene er faktisk nesten identiske med nåtidens munnstykker til større messinginstrumenter. Alle brukbare lurer er stemt i a=440 Hz. Det kan selvsagt være tilfeldigheter, eller et resultat av reparasjoner i nyere tid, men mye tyder på at oldtidsmennesket hadde en «stemmenøkkel» som de brukte ved støperiene.
1986 ble de avholdt en internasjonal kongress i Stockholm i regi av ICTM (International Council for Traditional Music), hvor den engelske forskeren Peter Holmes gjorde forsøk på fremstilling av en lur på samme måte. Han kom nesten i mål, og i etterordet nevnte han at det var mye arbeid som gjensto, men han uttrykte et håp om at noen ville ta utfordringen.
Jens hadde bestemt seg for å ta Peter Holmes sin utfordring videre, så nå var det bare å finne en bronsestøper som kunne påta seg oppgaven. Det viste seg å bli en lang prosess med mange «hull i veien». Alle bronsestøpere var ganske klare i svaret, «dette er sannsynligvis en umulig oppgave, men vi kan jo prøve om du har råd.» Oldtidens bronsestøpere var i stand til å utføre særdeles kompliserte støperier, som nåtidens håndverkere ikke umiddelbart kunne håndtere.
Første samarbeidspartner ble den tyske instrumentmakeren Stefan Voigt, som på det tidspunktet, i 2003, var ansatt på Instrumentakademiet i Sarpsborg. Stefan måtte dessverre forlate jobben da skolen ble nedlagt, men jobbet videre med idéen da han kom tilbake til verkstedet i Tyskland. I 2005 besluttet Jens å ta med Gaute Vikdal på ideen. Det var en ubetinget suksess, siden Gaute allerede var en nasjonal lurblåser, og hadde et nettverk som ble uvurderlig i prosjektet. Sammen reiste Gaute og Jens til Berlin i 2006 for å prøve en lur som Voight hadde fremstilt på et støperi. Resultatet var dessverre ikke oppløftende, så de bestemte seg for å kontakte BroncestøberietAS i Bagsværd i Danmark. Her ble Peter Jensen, som Kloster tidligere hadde vært i kontakt med, med på idéen.
Deretter fulgte arbeidet med å sikre finansiering av prosjektet. Det viste seg raskt at det ikke var noen enkel oppgave , det ble avslag på avslag. Alle syntes at ideen var fasinerende, men så seg dessverre ikke i stand til å støtte prosjektet. Det var like før de ga opp, men da Stavanger ble utnevnt til Europeisk Kulturby så de sjansen til å få prosjektet inn her. De var med helt til siste runde, men nådde dessverre ikke frem her heller. I mellomtiden hadde flere søknader til private og halvoffentlige fond imidlertid gitt uttelling, og da de i 2010 fikk en tildeling fra Stavanger Kulturbyfond, var de finansielt i mål, og kunne sette i gang med de endelige forberedelsene. Produktet ble ferdig i juni 2013; to bronselurer i C.
Prosessen ble gjennomført med et fantastisk innsats fra BroncestøberietAS og MOEFF som sto for skanningen på Nasjonalmuseet i København. Arkeologisk Museum i Stavanger var under hele fremstilling kontaktledd med kontrakter og det praktiske rundt økonomi. De er i dag eiere av lurene, mens de to initiativtakere Gaute Vikdal og Jens Chr. Kloster har sikret seg bruksrett i 10 år. Alle rettigheter omkring fremstillingen blir håndtert av initiativtakerne.
Veien videre er målsetning om å videreføre ideen om tre sett lurer, et i C , et i Ess og et i D. Alle originalene befinner seg i ulike samlinger i Danmark.